Diabetes og høyt blodsukker: symptomer og smarte valg
Høyt blodsukker vil si hvis mengden energi som finnes i kroppen er høyere sammenlignet med systemet vanligvis tåler godt av. Situasjonen beskrives som hyperglykemi og er vanligvis nyttig å forstå for voksne og barn som har diabetes.
Glukose er en viktig energi til kroppens celler. For blodsukkeret skal slippe fra blodet og inn i cellene, er kroppen avhengig av kroppen signalstoffet insulinet. Når man har type 1-diabetes danner kroppen for lite eget insulin. Ved diabetes type 2 arbeider insulinet vanligvis svakere, samtidig som kroppen makter ikke alltid å produsere passende mengde insulin.
Hva er høyt blodsukker?
Ustabilt blodsukker kan utvikle seg hvis organismen ikke klarer å regulerer sukker på riktig måte. Det kan komme som følge av at kroppen ikke har nok insulin, fordi hormonet ikke virker, eller når kroppens behov etter insulin blir større.
Et viktig ting er å huske at hyperglykemi ofte ikke føles tidlig. Flere kan leve med forhøyede målinger uten tydelige tegn. Av den grunn blir oppfølging avgjørende, særlig for personer som har diabetes.
Glukosenivået påvirkes gjennom mat, mosjon, søvn, belastning, sykdom, insulin og kroppslige endringer. Det betyr at man kan ha forhøyet blodsukker også når man prøver å leve balansert.
Slik kan høyt blodsukker merkes
Symptomene ved hyperglykemi pleier å utvikle seg langsomt. Mange opplever svært få tegn, men andre får plagsomme tegn. Dette vil ofte gjøre at tilstanden oppdages gradvis.
Hvis høyt blodsukker blir stående over tid, vil det kunne tegnene bli tydeligere. I svært høye blodsukkerverdier vil det kunne komme forvirring. Disse symptomene kan være akutte tilstander, og bør man ringe akutt hjelp raskt.
Hvorfor blir blodsukkeret høyt?
Grunnene bak høyt blodsukker kan skyldes flere ting. For mennesker med diabetesdiagnose er balansen blant karbohydrater, insulin, bevegelse samt kroppens behov bli avgjørende.
Ved feber frigjør organismen vanligvis mer hormoner. Disse stoffene vil kunne gjøre at blodsukkeret øker, også hvis man inntar mindre mat enn vanlig. Derfor blir sykedager spesielt nyttige å følge med på for mennesker som har diabetes.
Høyt blodsukker ved diabetes type 1 og type 2
Diabetessykdom kjennetegnes av at kroppen blodsukkeret blir forhøyet fordi insulin ikke strekker til. Likevel finnes det variasjoner på type 1 og type 2.
Ved diabetes type 1 danner bukspyttkjertelen ikke nok insulin. Da er man avhengig av insulin gis som behandling. Når behandlingen er feil tilpasset, vil blodsukkeret stige farlig mye. Ved mangel på insulin vil kroppen kunne produsere syrestoffer, som kan føre til diabetisk ketoacidose, en livstruende https://xn--hytblodsukker-bnb.no situasjon.
Hos personer med diabetes type 2 er problemet gjerne dårligere virkning av insulin. Det innebærer at kroppen hormonet ikke virker godt nok. Senere kan bukspyttkjertelen også danne utilstrekkelig insulin. Da vil glukosenivået holde seg for høyt, spesielt i forbindelse med måltider.
Slik følger du med på glukosen
Kontroll med glukose kan være ett nyttig redskap for personer med diabetesdiagnose. Når du skal måle avhenger behandling, samt skal helst avtales sammen med diabetessykepleier.
Måling kan bli ekstra viktig hvis du merker tørste, dersom man blir febersyk, i forbindelse med justeringer av kosthold, og hvis man tror at nivået er utenfor målområdet.
For flere blir HbA1c også et nyttig måling av oppfølgingen. Den målingen gir bilde av omtrent hvordan blodsukkeret har ligget de siste ukene. Den bytter ikke ut aldri daglig egenmåling hos alle, samtidig vil den kunne skape god retning.
Hva kan du gjøre ved høyt blodsukker?
Hvilke tiltak du bør prøve når høyt blodsukker kommer an på av behandling samt hvor høyt nivået er. Derfor skal egne grenser gjennomgås med behandler.
Trening vil ofte kunne hjelpe med jevnere blodsukkerregulering, samtidig er viktig å vite når trening ikke lurt. Hvis du får ketoner, eller opplever magesmerter, bør man søke akutt vurdering.
Kosthold som støtter stabilt blodsukker
Matvaner har en rolle for diabetesbehandlingen. Dette betyr ikke nødvendigvis at å unngå alt frukt, men heller om mengde. De fleste har hjelp med jevne måltider, fiber, egg samt gode fettkilder.
Stivelse kan heve glukosenivået mest direkte. Likevel er kvalitet karbohydrat bety mye. Grove matvarer kan gi gjerne langsommere påvirkning enn søte drikker. Vanlig væske er ett enkelt alternativ dersom tørsten blir tydelig.
Hverdagsvaner dreier seg også rundt aktivitet. For lite søvn og kraftig stress kan gjøre at blir vanskeligere å styre. Små endringer som daglige gåturer vil kunne bidra til bedre regulering på sikt.
Tegn som krever rask hjelp
Forhøyet blodsukker skal tas på alvor, særlig dersom det er veldig høyt og kommer sammen med tydelige tegn. Personer med diabetes bør følge sin egen sykedagsplan ved sykdom.
Dette kan være klokere å kontakte helsepersonell én gang for mye enn å vente unødvendig lenge. Spesielt hos insulinbehandling kan mangel på insulineffekt forverres alvorlig.
Forebygging av høyt blodsukker i hverdagen
God kontroll handler om å rutiner som gjør at glukosenivået blir mer stabilt. Dette kan være gjerne enkle handlinger brukt over tid som sammen gir best resultat.
Hensikten er ikke null avvik, men heller tryggere kontroll. Alle vil kunne oppleve forhøyede målinger innimellom. Dette mest nyttige handler om å vite hvilke tiltak man skal følge, hvor fort man bør måle på nytt, og i hvilke situasjoner du skal ringe lege.
Slik tar du høyt blodsukker på alvor
Høyt blodglukose kan være aktuelt ved diabetes type 2, men det kan håndteres. Kjente symptomer er tretthet, samtidig vil mange ha få tegn. Derfor blir kontroll nyttig.
De viktigste tiltakene handler vanligvis rundt å følge behandlingsplanen, få i seg tilstrekkelig væske, spise jevnt, være i bevegelse, måle glukosenivået samt ringe diabetesteam når målingene ikke blir mer stabile. Hvis det oppstår alvorlige tegn slik som tung pust, bør man få rask medisinsk behandling.
Ved hjelp av rutiner vil mange kunne hyperglykemi håndteres raskere. Dette skaper tryggere helse samt vil kunne redusere faren for senere følgeskader i fremtiden.